søndag, november 07, 2004

Liland

Da har jeg vært på min første ofisielle ungdomsleir på Liland, i Sirdalen med babtistkirka. Jeg tror det må være en av mine aller aller sterkeste opplevelser ever.

I det siste har jeg oppdaget fjortisene. På grunn av teateret har jeg alltid hatt mange fjorten-årige venner. Men hva tenker vi om fjortiser, jo at de er overflatiske drittunger som ikke har en dypere tanke enn hvilken topp de kan ha på seg som viser mest mulig av magen sin. Vi forstår ikke at konfirmasjonen kan være så tidlig, for hvem har tanker om Gud på et så tidlig stadium. Vel jeg har oppdaget at vi tar grundig feil. I det siste har jeg oppdaget så mange vakre tanker hos såkalte fjortiser, at jeg tar tilbake alle mine tanker om dem. Det begynte med møte jeg fortalte om med Øyvind, da jeg så Aslak og Torbjørn og gjengen prise Gud. Det var fantastisk og se. Så var det Helen, og nå etterhvert også Karin og Hege. Det er så utrolig flott og se.

Før jeg ble kristen trodde jeg jeg var spesiell. Da norsklæreren min på grunnkurs sa at jeg var en helt vanlig ungdom som søkte etter sannheten, ble jeg litt småsint. Nå ser jeg at hun har rett. Vi i Norge har vokst opp med kristne verdier, kristne barnetv-program, kristendom på skolen, kristne tradisjoner, søndagsskole osv. Noen i større grad en andre, for eksempel de som har vokst opp i kristne familier. Mange kaller seg for kristne som små. Men så kommer det en tid da vi får litt mer vett i knollen og begynner å tenke litt. Det var så mange andre religioner som "fristet". Vi får inn så mange religioner som virker så mye mer spennende enn en kjedelig gudstjeneste. Vi begynner å tvile, hvordan kan vi vite at det bare er vi som har rett?

Jeg lærte noen viktige ting: Det finnes bare en Gud. Gud er en, og jeg tror at alle religioner egentlig tror på samme Gud, bare det at de tilber ham på forskjellige måter.

Det som skjedde under møte på lørdag var ekstraspesielt. Vi sang som vanlig lovsang før talen, men vi klarte ikke å stoppe å synge lovsang. Rundt overalt løftet mennesker hendene for å prise herren, ufrelste og frelste gråt og talte i tunger. Gud var så sterkt til stede i hver enkel av oss, at vi sang lovsanger, ba, hadde vitnesbyrd og forbønn i 3 timer. Jeg husker at jeg nettopp ble fortalt på skolen om et folkeslag som hadde 3-timers lange gudstjenester, og det hørtes gruelig langt ut...hehe...nå hadde vi det selv, og det var fantastisk. Øyvind skulle liksom tale etterpå, han snakte vel toppen et kvarter. Det var helt fantastisk å kjenne Guds nærvær den kvelden. For meg ble det ekstra sterkt fordi jeg glemte meg selv litt. Mange ganger bruker jeg møtene til å finne min vei i livet, på lørdag ble det viktigste for meg at andre skulle bli frelst. Jeg ble ikke bedd for, jeg ba for andre. Det var utrolig sterkt og givende og være der for andre som ikke er frelst. Jeg har selv slitt litt med dette tidligere, for troen min har kanskje ikke vært så sterk, men nå ble det utrolig viktig å givende for meg, og i det jeg nå skriver videre vil jeg prøve å hjelpe de som kjente Guds nærvær på lørdag, kanskje ble de frelst, kanskje er de nå bare utrolig usikre og forvirret på hva de egentlig er, spør meg, pliiiis! Det er ikke så lenge siden jeg ble frelst, så jeg vet hva dere går gjennom.

Kjære akkurat deg!

Dette brevet er til deg som søker etter noe. Det er til deg som ønsker å bli kristen, men synes ord som å elske Gud og å tro på Jesus er for sterke til å bare bli sagt og følgt. Det er til deg som søker Gud. Det er til deg som har opplevd noe spesielt med Gud, kanskje på Liland, kanskje på en Rudi Myntevik konsert eller kanskje bare du har hatt en liten aha-opplevelse. Kanskje har du sett folk gråte rundt deg, kanskje har tårene også kommet i dine øyne, uten at du helt er sikker på hvor de kom fra, og hva som egentlig skjedde. Kanskje har Gud gitt et så stort inntrykk på deg, kanskje har følelsene og tankene vært så mange og så sterke at du ikke har klart å sortere dem ut og egentlig forstår helt hva som har skjedd. Vel Gud er stor, ufattelig stor, så stor at vi ikke kan forstå han. For hva hadde vel Gud vært å trakte etter hvis han hadde vært så enkel at en syndig liten menneskehjerne kunne forstå han? Gud er faren vår, det er ikke alltid vi forstår fedre, men de er så store og trygge at vi vet at de har kontrollen, selv om vi kanskje ikke forstår det helt. Men det som er så fantastisk er at selv om Gud er ufattelig stor, kan du krype inntil han, du kan være med han hele tiden, og det mest fantastiske er at han faktisk kan ta bolig inni deg! På grunn av at Gud er så stor kan jeg umulig forklare Ham, men jeg kan prøve litt.

Tenk på deg selv. Tenk hvor ufattelig fantastisk det er at du lever! Tenk på alle de utrolige prossessene som foregår inni kroppen din, du puster automatisk, du får energi fra maten du spiser, du kan bevege deg, du kan se, men viktigere enn slike mekaniske egenskaper, du kan føle og tenke. Se hvilket fantastisk menneske du er! Så se rundt deg! Se på barn, se på mennesker, se på alt som skjer. Se på den fantastiske naturen. Er alt dette bare tilfeldig? Eller finnes det en mening bak det? Det er når du ser hvor utrolig alt virkelig er rundt deg at du forstår at det må være noe bak alt dette, de må finnes en skaper, en mening, en hensikt med dette. Svaret er Gud. Det er han som har skapt deg akkurat som den fantastiske personen du er!

Men selv om du er enestående og fantastisk har du kanskje merket at du ikke er helt perfekt? Du gjør hele tiden feil, sier og tenker stygge ord. Vel, Gud elsker deg for det om. Han elsker deg så utrolig høyt, at han sendte Jesus, sin sønn, det mest kjære han hadde, ned til oss syndige mennesker. Og han lot Jesus lide på korset, og død for våre synder. Det er en smerte vi ikke kan forstå, men gleden som følger av den kan vi oppleve hver dag. På grunn av at Jesus dødde for våre synder vil hver den som tror på Ham bli tilgitt og få evig liv i himmelen. Men ikke bare i himmelen vil livet med Gud være fantastisk. Å være kristen vil si å ta i mot Jesus, slik at den Hellige Ånd tar plass inni deg. Den Hellige Ånd vil bo i deg, og pusse deg opp innvendig. Du vil bli født på ny, og Den Hellige Ånd vil lede deg gjennom alt du gjør resten av livet :D

Det var sånn kort om hva det egentlig vil si å være kristen. Så var vel kanskje det store spørsmålet hvordan bli kristen? Du har nå kanskje følt Guds nærvær under lovsang eller forbønn. Du har hatt denne sterke opplevelsen du kanskje ikke helt har forstått. En av de første gangene jeg var oppe til forbønn mørknet det for meg, jeg så ingenting, jeg ble kvalmen og dårlig og redd. Det virket ikke akkurat noe fristende å være kristen da. Jeg tror Gud er så stor at de første gangene han kommer til deg kan være skremmende, du får tårer som de forbinder med smerte, men vit at det finnes gledestårer. På Liland-leiren var Gud sinnsykt sterkt til stede. Hvis du var der, vet jeg at han rørte i hjertet ditt. Selv om du kanskje ikke forstår eller vet helt hva som skjedde, vet du at noe skjedde og du kan ta det som et tegn på at Gud finnes.

Jeg kan ikke love deg en aha-opplevelse når du blir kristen. Du blir ikke forandret med et knips. Derfor kan det etter en slik sterk opplevelse være ganske vanskelig å vite hva du egentlig er. Å være kristen handler ikke bare om disse følelsene, følelsene er faktisk bare frynsegodene. Å være kristen handler også mye om å ta et valg. Hvis du vil bli kristen kan du faktisk bare si : Ja, jeg tar imot Jesus, jeg tror at han døde for våre synder. Og så vil den hellige ånd ta bolig i deg, og sakte men sikkert vil du vokse i troen. Jeg var langt i fra sikker da jeg ble kristen, men jeg blir sikrere for hver dag som går. Men så er det viktig å ikke falle vekk. Det er lett å være kristen på leir og møter, men hvordan være det alltid? Hvordan vokse i troa? Bruk tid med Gud. Det er akkurat likt å bli kjent med Gud som med en annen venn. Be! Det er utrolig viktig å snakke med Gud, fortell Ham alt, for han vil ta vekk alle dine problemer. Les i bibelen! G[ p[ m;ter. Snakk med andre om troen din, still sp;rsm[l til kristne ledere. G[ i cellegruppe *Der m;tes venner og spiser, koser seg og snakker om Gud, og forskjellige sp;rsm[l som ofte kommer opp i hverdagen.( Skriv ned f;lelsene dine, det klarner tankene dine. *jeg gj;r det p[ bloggen, det er fullt lovlig [ gj;re det i en privat dagbok. Kom p[ onsdag i babtiskkirka p[ m;te kl 19.30.

S[nn ellers har jeg noen linker til bloggen min, om min prossess til [ bli en kristen. Kanskje kan det hjelpe deg [ lese dem. Men det er viktig at du vet at Gud har en plan med akkurat deg. Du er en original, ikke en kopi av andre. Hans plan med deg er ikke lik andres. Finn din egen vei til Gud. Sannheten finnes inni deg selv. Du trenger ikke l;fte hendene, bli misjon'r, tale i tunger eller holde vitnesbyrd for [ bli kristen, Gud har en egen plan akkurat med deg. Du er enest[ende akkurat som den du er, for det finnes ingen som deg. Husk at Gud elsker deg, uansett om du er kristen eller ikke, han er med deg hele tiden, og alt han vil er at du skal oppdage hvor fantastisk han er, akkurat slik han har oppdaget hvor fantastisk du er.

Linker:

4 kommentarer:

Anonym sa...

hei:)
ja, hr va d mye tanka. kjenne mg igjen! vil bare si at d fekk mg t å tenka:)du e utroli heldig så har d sån...

sunshine sa...

Bare lurte på noge: Meine du at ALLE har samme meinga om "fjortissa" som deg?? Du må læra deg og isje setta adle i samme bås vennen :D sånne ting provosere...Sikker bare skrivefeil, men d kan bli tatt opp feil..
Ellers e d bra at du skrive noge t di som trenger det :D

Signe sa...

hm, eg ska jaffal skriva ud dette innlegget.

Eli sa...

neidå..alle he vel sje same meiningen om fjortisa, men atte mange tenke litt sånn...pluss eg øvedreiv jo litt då men..seriøst trur d e mange så tenke sånn, e liksom litt av d selva fjortisbegrebe går ut på...men generalisering e selvfølgelig alltid farlig..